Se hvem som fikk heder på Hellkonferansen 2010. Alle foto: Ole Martin Wold.

Diplom 1:

Stian Wallum, Adresseavisen

Da Stargate ble verdensmestere

Mindre inntekter har gjort at også mediene i vår region må spare.  På dagens redaksjonsbudsjetter er det ikke like lett å få plass til utenlandsreiser. Med denne diplomen vil vi markere at når vi reiser ut, får vi ofte unikt og godt stoff, som det er umulig å skaffe på annen måte. Og ved å samarbeide med andre, blir det ikke bare billigere. Vi får også spredt stoff til andre medier vi ikke er i konkurranse med.  Å se hvordan andre bruker det samme materialet er en nyttig erfaring. Av og til er det også lettere å slippe til når man representerer flere. Dette viser Stian Wallums artikler, da Stargate ble verdensmestre.

Med tre andre regionaviser i ryggen fikk han som eneste journalist i Norden adgang til Grammy-showet i 2009. For Adresseavisens lesere var det selvsagt spesielt interessant fordi Stargate produsenten Mikkel Eriksen er fra Trondheim. Stian fikk oppleve de vanskelige arbeidsforholdene i kampen med internasjonale medier. Han fikk god kontakt med trondhjemsgutten Mikkel som ga han eksklusive nyheter. Adresseavisen og New York Times er de eneste som har fått audiens i Westlake Studiounder produksjon.

Det ble flere 1. side oppslag, avsløringer og featerureportasjer fra denne korte reportasjeturen. Stian sammen med fotograf  Kim Nygård brukte også nettet på en utmerket måte til å spre tekst og bilder gjennom hele døgnet.

Diplom 2

Lars Otto Eide Hitra-Frøya

Å kjenne lusa på gangen

Det var mange medier som i 2009 skrev om problemene i oppdrettsnæringen. Spesielt ble søkelyset rettet mot miljøutfordringene. Lokalavisa Hitra-Frøya var tidlig ute. Lars Otto Eide ble i 2008 ansatt som en av avisens tre journalister. Samme år begynte han å skrive om konfliktene mellom oppdrettsnæringen og villfisk, og han fortsatte gjennom hele 2009.

Allerede i januar kom den første artikkelen om at tiltakene mot lakselusinfeksjonen ikke virket. Opplysningene ble presentert både i papiravisen og på nett. Blant annet i en billedserie som ble en av de mest debatterte saker.  Utover høsten fattet flere medier interesse, og Eide ble kontaktet av kolleger som han villig ga nyttig bakgrunnsinformasjon.  Men Hitra – Frøya var lenge først med å finne dokumentasjon. Og bildene fra lokalavisa ble brukt i flere andre medier og i rapporter fra tilsyn. Eide var med på å legge grunnlaget for den store offentlige debatten om laksenæringen.

Det er begrenset hvor mye tid en liten redaksjon kan la en medarbeider bruke på ett tema. Eide måtte derfor gå inn i den vanlige nyhetsdekningen avisen må ha. Derfor ble det meste av materialet samlet inn på fritiden, gjennom samtaler med både lokalbefolkningen, forskere og representanter fra både kommune, fylke, tilsyn og direktorater, Han gikk grundig inn i forskningsrapporter og annen litteratur. Da saken eksploderte i andre medier i  hele landet og det ble kjent at oppdrettsnæringen holdt på å miste kontrollen med bekjempelsen av laskselus, var leserne av lokalavisa Hitra-Frøya allerede godt orientert.

Diplom 3

Gunn Magni Galaaen og Guri Hjulstad i Trønder-Avisa

Et kulturpolitisk drama i mange akter

Dyktige journalister ser de falske fasadene og forstår hvordan de kan avdekkes. En god journalist skal fortelle hvordan virkeligheten egentlig er og avsløre dersom noen forsøker å skjule fakta.

Hederlig omtale går til journalister som presenterte realitetene i et kulturpolitisk drama i Nord-Trøndelag, til de tusen hjem. For mange ble dette smertefullt. Ikke minst fordi hovedaktørene i dramaet hadde gitt kunstneriske opplevelser utenom det vanlige.

Juryen er imponert over to redaksjoners dekning. De hadde løst oppgaven forskjellig og det var ikke lett å velge én. Vi gir diplom til den redaksjonen som var først ute med nyheten, og som fulgte den tett på fra dag til dag. De sørget for at både teaterets ansatte, «styret», de ansvarlige fylkespolitikerne og publikum ikke kunne unngå å ta innover seg alvoret, både i forhold til Nord-Trøndelag Teaters millionunderskudd og et dårlig arbeidsmiljø.

Det var Trønder-Avisa som var der da vår virkelighetsoppfatning sprakk, og deretter klarte å bringe oss nytt som gjorde at vi hastet til postkassa, sugen etter neste kapittel.

Hederlig omtale tildeles Gunn Magni Galaaen og Guri Hjulstad i Trønder-Avisa for deres avsløringer om Nord-Trøndelag Teater.

Hovedprisen

Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise, Adresseavisen

De glemte barna

Den trønderske journalistprisen for 2009 går til dekningen av en spesiell og gripende sak som satte dagsorden den siste uken av fjorårets valgkamp i Trøndelag.  Den var ikke planlagt lang tid i forveien av en redaksjon og den kom ikke som følge av et utspill fra politikere.

Det var to journalister som ble gjort oppmerksom på at 40 barn i Trondheim lenge hadde ventet på forskerhjem. Det kunne blitt en notis hvor man etterlyste fosterforeldre. Men de to journalistene mente den var en vesentlig og viktig sak. I løpet av få dager hadde de samlet opplysninger om en rekke enkeltskjebner for å få innsyn i livet til disse glemte barna. En gruppe som ikke hadde stemmerett og en sak ingen pressgrupper sto bak. Det var kanskje derfor ingen politikere var oppatt av den.

De to journalistene samlet fakta og oppdaget at de offisielle tallene som tidligere var presentert ikke var korrekte. Bare uker i forveien hadde flere aviser skrevet at det var 115 barn som ventet på fosterhjem her i landet. Det korrekte tallet viste seg å være 619.

Denne saken var ulik alt annet de to hadde gjort tidligere. De innrømmer selv at tårene rant da de skrev de sterke historiene om livet til barna ingen ville ha.  Det var et forvarsel på alle de enormt sterke reaksjonene som skulle komme fra leserne etter at saken sto på trykk ved inngangen til den siste valgkampuka.  I samarbeid med Rut Anne Isdal og Britt Eirin Johansen ble det laget en original og god presentasjon av stoffet.

Journalistene skriver i sin  rapport at de aldri har fått så mange reaksjoner på en sak. Svært mange ble følelsesmessig berørt av barnas skjebne. Folk ringte og spurte om hvordan de kunne hjelpe. Saken gjorde også inntrykk på politikerne.  Etter oppslaget gjorde KrF dette til en av sine viktigste kampsaker. De tok initiativet til en Stortingsmelding og krevde en storstilt barnevernsatsing. I løpet av to dager hadde 25 nye forskerforeldre meldt seg i Trondheim.  Noe lignende hadde aldri skjedd tidligere. De to journalistene har fulgt opp den første saken med flere artikler. Vi håper dere fortsatt vil stå på og ikke gi opp før vi har full barnevernsdekning her i landet.

Vinnerne av journalistprisen for 2009 er Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise, Adresseavisen med artiklene om de glemte barna.

Hedersprisen

Tore Strømøy, NRK

Tore Strømøy har i mange år vært folkets favoritt, men aldri fått noen pris på Hell konferansen. I 2009 ble han kåret til Årets TV-navn for fjerde gang. Ingen andre har oppnådd noe tilsvarende. Og nok et år hadde over en million TV-seere fra hele landet benket seg foran skjermen under hans programmer. Vi vurderte en av hans reportasjer fra 2009 som kandidat til årets journalistpris. Men vi valgte heller å gi han hedersprisen.

Han får denne prisen for solid journalistisk arbeid gjennom mange år. NRK Trøndelag har produsert til sammen seks runder med Tore på sporet, med han som den drivende kraft og programleder. Han har utviklet en særegen dokumentarstil, som fenger store deler av befolkningen.  Programmet om Oluf Milde, den norske brigadisten som kjempet i den spanske borgerkrigen, samlet rundt 1 million seere. Det var god gravende journalistikk. Det var rørende, det var grundig kildearbeid og en fortellerteknikk som både i form og språk særpreges av  Tore.

Dramaet toppet seg da reportasjenteamet under innspillingen overraskende ble de første til å finne graven til en norsk brigadist i Spania.

Helt siden 1986 har Tore vært ansatt i NRK på Tyholt. Han har også arbeidet som journalist både i lokalavisa på Hitra og i Adresseavisen. Årets jury mener det var på tide at Hellkonferansen hedret Tore Strømøy.

Andre priser: