Trøndelag og verden

Skrevet av | Ukategorisert | Ingen kommentarer

Adresseavisen var den store vinneren under utdelingen av Den trønderske journalistprisen 2017. Dagen derpå startet med å fortelle hvordan det hele ble mulig. Fellestrekket for alle sakene er at de omhandler Trøndelag ute i verden. Aagot Opheim intervjuer noen av prisvinnerne.

En av vinnerne ble «Grenseløs» i kategorien nyhetsjournalistikk. Pål Solberg svarte på spørsmål om hvordan saken gikk fra tips til en alvorlig og svært omfattende sak. – Når vi fant tre tilfeller, bare her i Trøndelag, skjønte vi at det måtte være flere slike tilfeller. Det at politiet kanskje bruker ulovlige midler for å jakte ned kriminelle på «det mørke nettet» er uheldig. – Det er selvfølgelig viktig at de blir tatt, men rett skal være rett for alle parter, Vi er jo en rettstat.

I lokaljournalistikk-kategorien var det «Internasjonal øysamfunn» som stakk av med den store prisen. Lars Otto Eide og Trond Hammervik forteller om et øysamfunn som stort sett består av arbeidere som kommer langveisfra, hvor de fleste ender opp med å bosette seg. For et lite lokalsamfunn er dette en ganske stor endring. – Vi merker at samfunnet endres, men dette har gått rimelig smertefritt uten noen konfliktsaker, sier Hammervik. En av de tingene som ble lagt merke til var at norske menn hadde noe å lære – De kjøpte blomster til konene sine på kvinnedagen, det er jo ikke noe vi gjør. Det var jo en liten oppvekker, sier han til en humrende forsamling. «Internasjonalt øysamfunn» er jo en reportasjeserie, som var et bevisst valg fra avisen sin side. – Vi ville se på flere områder, og selv om vi har publisert enkeltsaker på temaet var det viktig for oss å få gått litt i dybden.

«Flukten fra Norge» for årets featurejournalistikk. Hvor journalister Kjerstin Rabås og Richard Sagen fra Adresseavisen i lengre tid hadde fulgt med på statistikker for enslige mindreårige som har rømt fra mottak. Nysgjerrigheten drev Rabås til å finne ut av hvor de drar og hvorfor. – Det er mange som drar selv med lovlig opphold i Norge. Gjennom sosiale medier og god nettverking, lykkes Rabås i å finne spor hun kunne følge. Reisen gikk til Frankrike og Paris.

– En internasjonal hjelpearbeider hadde sagt at alle problemer samlet seg på et sted. Rabås forteller om dårlige forhold – Søppelet fløt, det var avføring og plastflasker overalt. Det å jobbe i slike forhold, beskriver hun som intenst – Spesielt lukten, og alle de skjebnene du fikk servert på veldig kort tid gjorde at det hele ble en veldig sterk opplevelse. De møtte også en sterk usikkerhet og tvil om de faktisk hadde valgt riktig i å flykte fra Norge. For Rabås var det også viktig å fortelle denne historien – For meg var det viktig å vise konsekvensene av norsk asylpolitikk.

Kjerstin Rabås var også en del av teamet som vant Den trønderske journalistprisen, for saken «Datakonvertittene». Saken om tre etnisk norske mindreårige som dro til Syria. Rabås gir mye skryt til sin kollega, Jonas Alsaker Vikan – Han har en egen evne til å finne elektriske spor, som var avgjørende for at vi skulle finne kilder i saken. I tillegg til å jakte ned de norske kildene, har teamet også hatt kontakter fra Finland og Latvia. Begge sakene som Rabås har fått priser for i helgen, er internasjonale. Hun innrømmer at det er en sterk interesse – Vi lever i større grad et globalt samfunn, så jeg synes det er bra å kunne kombinere det lokale med det internasjonale avslutter Rabås.

 

Dette er vinnerne av Den trønderske journalistprisen 2017

Skrevet av | 2018 | Ingen kommentarer

Den trønderske journalistprisen deles tradisjon tro ut på Hellkonferansen. I år er intet unntak, og her er årets vinnere! Vi gratulerer!

 

Nyhetsjournalistikk

Hederlig omtale: Kineserne er tilbake

Sivert Rossing og Bjørn Erik Øvrelid, Trønder-Avisa

Juryens begrunnelse: Et lokalt bruprosjekt på Beitstad ble plutselig internasjonal storpolitikk som truet den ferske norsk-kinesiske forsoningen. Bak avsløringene står to journalister i en liten lokalredaksjon som har fulgt den lokalpolitiske utbyggingssaken i 10 år. Kritiske spørsmål til saksbehandlingen og nysgjerrighet på hvem kineserne er, utløste en serie avsløringer som kan få store konsekvenser for utbyggingen av Norge. Ikke minst rører den ved den svært ømfintlige forsoningsprosessen mellom Norge og Kina, der mye står på spill.

Vinner: «Grenseløs»


Jonas Alsaker Vikan, Pål Solberg og Simen Granviken, Adresseavisen

Juryens begrunnelse: Journalisten stusser over en uttalelse fra politiet, og stiller spørsmålene verken forsvarerne eller retten gjør. Ved hjelp av kunnskap, nysgjerrighet og modig journalistikk avdekker teamet hvordan politiet har latt fremmede makter hacke nordmenn ulovlig i jakten på overgripere. Det moralske dilemmaet er åpenbart: Gjør de jobben, kan noen av samfunnets mest forhatte slippe fri. Likevel kommer samfunnsoppdraget først. Dette er en avsløring så rystende at den fortjener hele landets oppmerksomhet.

Bildejournalistikk

 

Hederlig omtale: «Haukvatnet»

Morten Antonsen, Adresseavisen

Juryens begrunnelse: Regn, regn, regn. En situasjon vi alle kjenner. Et håndkle som beskytter mot det kalde regnet. En klissbløt t-skjorte som klistrer seg kaldt til kroppen. Noe å spise. Våte sko. Et flott øyeblikk som oppsummerer den norske sommeren. Bildet er godt komponert og viser hvordan en dyktig fotograf kan løfte et grått og hverdagslig øyeblikk til en nydelig fortelling om barndommens gledesstunder.

Hederlig omtale: «Redningsaksjon»


Johan Arnt Nesgård, Trønder-Avisa

Juryens begrunnelse: Et klassisk pressebilde. Her har fotografen vært på rett sted til rett tid. Et godt eksempel på fotografiets styrke: evnen til å fryse en dramatisk hendelse og fortelle en historie på et tusendels sekund. Et øyeblikk som vil bli husket.

Vinner: «Hjertebarn»

Rune Petter Ness, Adresseavisen

Juryens begrunnelse: En rørende og fint fotografert serie av en dyktig fotograf som har levert flere gode bidrag til konkurransen. Her blir vi kjent med 11 år gamle Sigrid som har vært gjennom flere operasjoner etter at hun ble født med en komplisert hjertefeil. Nå venter hun på et nytt hjerte. Gjennom bildene får vi et innblikk i Sigrids hverdag med sprøyter og sykehuskorridorer. Serien gjør inntrykk og juryen vil gjerne se mer. Hvordan går det med den tapre 11-åringen?

Lokaljournalistikk

Vinner: «Internasjonalt øysamfunn»

Cecilia Brurok, Trond Hammervik, Lars Otto Eide, Bjørn L. Rønningen og Nina Sandvik, Hitra-Frøya

Juryens begrunnelse: «Internasjonalt øysamfunn» Journalistikk er på sist beste når konkrete eksempler illustrerer en strukturell utvikling. De siste årene har øysamfunnene Hitra og Frøya fått stor innførsel av arbeidskraft, 20 prosent av de som bor der nå er innvandrere. Reportasjeserien i Hitra-Frøya viser hvordan det preger samfunnet gjennom annerledes mattilbud, religiøse samlinger, hverdagen i barnehagen, kummerlige boforhold og ikke minst: At litauere er grovt overrepresentert som fyllekjørere. Her viser journalistikken hvordan endrede samfunnsstrukturer påvirker hverdagslivet i bygde-Norge på godt og vondt. Slik skal det gjøres!

Featurejournalistikk


Vinner: Flukten fra Norge

Kjerstin Rabås og Richard Sagen, Adresseavisen

Juryens begrunnelse: 151 asylbarn har rømt fra norske mottak. Hvor blir det av dem? Vinnerne av featureprisen ville finne ut av det – og de fant 20 avviste asylsøkerne i området Porte de la Chapelle i Paris. Vinnerreportasjene skildrer personlige skjebner, bringer frem ny informasjon og gjør det på en engasjerende måte der journalist og fotograf viser både evne og vilje til å fortelle viktige historier. Det er nedlagt et meget grundig journalistisk arbeid, hvor ny informasjon reiser stadig nye spørsmål som journalisten forfølger, og på den måten får fram guttenes opplevde virkelighet.

Den trønderske journalistikkprisen 2017

Vinner: «Datakonvertittene»

Jonas Alsaker Vikan, Kjerstin Rabås, Richard Sagen, Jonas Nilsson og Espen Bakken, Adresseavisen

Juryens begrunnelse: Vinnerne av hovedprisen kombinerer undersøkende journalistikk og faglig innsikt med featurejournalistikkens presentasjonsformer. Resultatet imponerer. Gjennom fire deler fortelles historien som gir innsikt i bakgrunnen for at en etnisk norsk nordtrønder, samt to unge menn fra tilsvarende bygdesamfunn i Latvia og Finland, slutter seg til terrororganisasjonen IS. Prosjektet er særpreget ved en genuin journalistisk nysgjerrighet, utholdenhet, grundig og omfattende researcharbeid fra ulike kilder, nasjonalt som internasjonalt, samt evne til å presentere kompliserte temaer på en leservennlig måte.

Hedersprisen

Vinner: Birger Vestsmo, NRK

I 20 år har Birger Vestmo vært primus motor i P3s Filmpolitiet. Han har i løpet av disse årene blitt NRKs faste filmanmelder, og stemmen hele landet assosierer med film og kino. Han turnerer filmstjerner på den røde løperen i Cannes med samme entusiasme som han møter lokale filmentusiaster landet rundt. Birger har opparbeidet seg en betydelig posisjon i filmiljøet. Han sitter i styret hos Norsk filmkritikerlag og i 2017 ble han invitert av European Film Academy til European Film Awards – en stor ære for europeiske filmkritikere.

Årets jury består av følgende:
Oddveig Storstad, Høyskolen Kristiania, Nina Selbo Torset, Aftenposten, Kristoffer Egeberg, Faktisk.no, Bård Borch Michalsen, Universitetet i Tromsø, Torry Pedersen, Schibsted, Jarle Aasland, Stavanger Aftenblad og Pressefotografenes klubb.

– Din suksess finnes ikke i komfortsonen din, den ligger utafor!

Skrevet av | 2018 | Ingen kommentarer

 

Spøkefullt entrer Irina Lee scenen og tuller med at den egentlige grunnen til at hun ble invitert, er fordi hun er datteren til «nuddelkongen» Mr. Lee. Temaet for dagens foredrag derimot, er langt unna nudler. Hun kaller det en «månelanding». For det er nesten sånn det føles, når en oppdager at det eneste som stopper en fra å satse er seg selv. – Bak denne frykten for endringer, er mulighetene. Vi må gjennom frykten for å komme til friheten og legger støttende til – Alt jeg forteller her, er ting jeg gjør selv. Ingenting jeg forteller om som ikke er prøvd ut i praksis.

3 tips til å bli en god frilanser

  1. Vit hvor du skal – og hva du vil oppnå.
    Finn din ide, tenk stort, definer målet ditt! Idet ideen er der, er det kort vei til å realisere den.
  2. Definer din suksess. Hva er viktigst for deg? Hva trenger du? Hvordan skal du feire? (Ja, det er en viktig del å feire suksessen også!)
  3. Ikke vær redd for å be om hjelp! Kartlegg dine ressurspersoner, finn noen som allerede har lykkes. Ta kontakt!

3 ting som hindrer deg som frilanser

  1. Mangel på tillatelse. Sett i gang! Ikke vent på grønt lys.
  2. Ikke tro du har mangler når det gjelder kompetanse. Du har alt du trenger for å sette i gang, og resten skaffer du deg underveis!
  3. Mangel på selvtillitt. Tenk som Pippi; Dette har jeg aldri gjort før, så selvfølgelig klarer jeg dette. Det er kun du som stopper deg selv.

 

Foto: Mari Haugan

Vi venter på at noen ansetter oss, gir oss oppdrag, eller tillatelse til å sette i gang. Denne tillatelsen kommer du aldri til å få, den må du gi deg selv. Irina Lee

 

#metoo-debatten: Hvorfor har ikke seksuell trakassering fått nyhetsverdi før nå?

Skrevet av | 2018 | Ingen kommentarer

– Vi må kunne ta selvkritikk på at media tidligere ikke har sett på dette som et samfunnsproblem.

Debattleder: Stein Risstad Larssen
Medvirkende: Tora Håndlykken, Kjetil B. Alstadheim, Linn Kathrine Yttervik, Merete Verstad og Kirsti Husby.

 

Medieverden ble snudd på hodet da #metoo-kampanjen for alvor kom fram i søkelyset i oktober i fjor. Knappe to måneder senere kom kampanjen til Norge. Rykter som hadde blitt vitset om og laget satire av i årrekke, fikk plutselig grobunn. En krevende sak å nærme seg, en krevende sak å jobbe med. Hva skjedde, og hvordan ble det løst? Debattpanelet geleidet publikum gjennom det turbulente landskapet og rettet også søkelyset mot seg selv.

– Det hadde blitt litt som å kaste stein i glasshus om vi ikke gransket oss selv også, sier Tora Håndlykken. Det har vært viktig å avdekke seksuell trakassering også innad i mediebedriftene for å kunne stå for dekningen av lignende tilfeller utenfor. Panelet var alle enige i at det har skjedd en positiv utvikling de siste tjue årene, og at #metoo-kampanjen har gitt flere en følelse av trygghet. – Flere tør å stå frem med historiene sine, også i bedriftene, fordi de nå blir tatt på alvor.

Under debatten ble det også løftet frem at media ikke skal være moralpoliti. Kjetil B. Alstadheim oppsummerer medias rolle i det hele på følgende måte:

foto: Mari Haugan

– Hele #metoo har vært en bevisstgjøring om at dette handler om maktmisbruk, og at det er vår jobb å avdekke dette. Det at det også nå tydelig er et samfunnsproblem, er ikke lenger til å unngå. Dette er Kirsti Husby også tydelig på:  – Vi har kanskje ikke vært flinke nok til å se mer kritisk på disse tingene, ting som har blitt tolerert og akseptert før er ikke lenger det. Dette burde vi har sett, avslutter hun.

 

Første dag av Hellkonferansen er over!

Skrevet av | 2018, Ukategorisert | Ingen kommentarer

– Jeg håper dere tenker på hvor viktige vi er for folk, at den jobben vi gjør er betydningsfull sa leder av Hellkonferansen Stein Risstad Larssen i sin åpningstale for de fremmøtte fredag ettermiddag. Ett av målene med Hellkonferansen er å kunne dele de erfaringene som alle deltagerne og foredragsholderne sitter med. For som Larssen så fint sa det:

– Det skjer mye i medietrøndelag.

Se bildegalleri nederst i saken.

Viktig å oppretholde nysgjerrigheten

Den faglige biten av Hellkonferansen innledes av Schibsted-direktør og tidligere ansvarlig redaktør i VG, Torry Pedersen. Om vi skulle sett inn i en spåkule, og sett fremtiden av Medie-Norge, hva hadde vi sett? Pedersen, som selv er tilhenger av den gode gamle papiravisen, innrømmet at noe må endres for at den skal bestå.

– Vi må knekke forretningsmodellen, og forstå hvordan vi beholder de abbonentene vi har samtidig som vi lokker til oss flere. Samtidig skryter Pedersen av norsk journalistikk i dag.

– Den gode journalistikken jeg leser nå er det beste jeg noen gang har lest.

Fra media til Mexico

Neste aktør ut Michael Robinson Chavez. Et prakteksempel på hvor farlig journalistyrket kan være. Som fotograf for blant annet «LA Times» og «The Washington Post» har han fått kjenne på akkurat dette.

– I 2017 var mordstatistikken den høyeste den noensinne har vært. Så mange som 11 mennesker mister livet daglig i de verste byene, forteller han mens han viser frem bilder fra reportasjereisen til Mexico. Om disse tallene virker usannsynlige, finner en også bekreftelse når Chavez forteller om en hendelse fra reisen sin.

– Vi besøkte et lokalt begravelsesbyrå i Tijuana, omsetningen hadde økt med 500%.

Med to svært sterke presentasjoner, kan man trygt si at det er blitt lagt et meget sterkt grunnlag for årets Hellkonferanse.

Alle foto: Mari Haugan

 

– Vi er predisponert til å ta feil

Skrevet av | Ukategorisert | Ingen kommentarer

Det som gjør oss menneskelig, gjør oss også sårbare for å feile.

– Som journalister med makt kan dette være en farlig kombinasjon, mener Ingeborg Senneset, forfatter, samfunnsdebattant og journalist i Aftenposten.

– Feilbarlige mennesker

Når foredraget «Unngå falsk balanse og tankefeil» starter lørdag, er det Senneset sitt forsøk på å vekke evnen til å være selvkritisk og samtidig raus med andre. Som journalister må vi være bevisst på menneskets tendens til å se mønstre, også der de ikke finnes.

– Når vi feilbarlige mennesker er journalister, og skal videreformidle det vi har oppfattet til tusener av mennesker og potensielt endre noens liv på godt eller vondt, har vi en dødelig cocktail gående, sier hun.

– Det er avgjørende at vi er obs på disse tingene.

– Tvil på deg selv

Målet hennes med foredraget er å vise oss noen av de vanligste fallgruvene vi går i, hvordan vi kan unngå dem, og hvorfor det er så viktig at vi gjør det.

– Jeg håper å inspirere folk til å tvile på seg selv, avslutter Senneset.

Lørdag 15:00, Unngå falsk balanse og tankefeil – Ingeborg Senneset fra Aftenposten lærer deg kritisk tenking. Hell Congress Hall 1

 

Torry tar en titt inn i fremtiden

Skrevet av | Ukategorisert | Ingen kommentarer

Få kan nok stille opp mot Torry Pedersen når det kommer til kunnskap om media. Som tidligere ansvarlig redaktør for VG, og nå i en direktørstilling hos Schibsted, har han både faglig tyngde og erfaringer innenfor medieutvikling. Det er også det som står på menyen når han intervjues på åpen scene av Ingeborg Volan. Som en smakebit på kvelden, ga vi Pedersen tre spørsmål å svare på.

Hva tror du media må gjøre framover?
Omfavne den digitale utviklingen. Nye forretningsmodeller må utvikles og organisasjonen må ha et skarpt digitalt fokus.

Hva mener du når du snakker om et skarpt digitalt fokus?
– Med digitalt fokus mener jeg at det er det som tjener den digitale delen av forretningen som må ha forrang. De aller fleste norske medier er hybrider i den forstand at de har både analoge og digitale tilbud.

Tror du papiravisene overlever de neste årene?
– De aller nærmeste årene ja. Men fra 2020 tror jeg vi vil se frafall.

Utvikling eller død: Slik var det, og slik blir det. Torry Pedersen fra Schibsted kikker i spåkula. Fredag i Hell Congress Hall 2 kl. 1800

Hvor går grensen?

Skrevet av | 2018 | Ingen kommentarer

Nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken, brenner for sitatpraksis og mener det er viktig at vi som journalister har et bevisst forhold til hva vi lar intervjuobjektene påvirke.

Stadig flere intervjuobjekter ønsker å redigere sitatene sine selv, noe som skaper mye ekstraarbeid og venting for journalistene. Håndlykken kommer til Hell for å snakke om VGs sitatpraksis, og for å vise frem eksempler på hvilke sitater de ikke lar intervjuobjektene trekke.

– Et av eksemplene blir en internasjonal sak fra denne uka, uten at jeg kan røpe noe mer, sier hun gåtefullt.

Tyr til proffe aktører

– Vi ser at flere får profesjonell hjelp, mens andre tyr til sosiale medier hvis de ikke er fornøyd med egne sitater. Det er ikke sjelden vare at folk tyr til profesjonelle aktører, advokater og kommunikasjonsbyrå, forteller nyhetsredaktøren.

Håndlykken har også med eksempler på dette når hun inntar scenen på Hellkonferansen lørdag.

– I et av eksemplene jeg skal snakke om, fikk et kommunikasjonsbyrå betalt 13000 kr for å svare på en epost fra VG.

Vant til å redigere sitatene sine

Hun forteller også at hun merker en tendens til at kilder bruker sosiale medier for å tilbakevise sitatene de har gitt til media. Håndlykken tror noe av årsaken er at flere er vant til å redigere sitatene sine, enten på sosiale medier eller blogger.

– Når de møter journalister som vil sitere dem på det de har sagt i et intervju, og ikke bare vise en polert, finredigert versjon, kan overgangen fort bli stor.

–  Det er ekstra viktig at vi som journalister har et bevisst forhold til hvor grensen går, sier hun avslutningsvis.

«Disse sitatene får ikke kildene trekke» holdes av Tora Bakke Håndlykken klokken 16:00 lørdag 3. februar.

Meld deg på Hellkonferansen!

Lydens fortreffelighet

Skrevet av | 2018 | Ingen kommentarer

Når Nareas Sae-Khow gjester Hell denne helgen, er det for å overbevise om hvorfor vi alle burde ha med en lydopptaker i lomma.

– Det er relativt enkelt å komme tett på med en liten opptaker, sier Sae-Khow.

– Lyd kan brukes i mange sammenhenger og saker, ikke bare innenfor radio, podkast og dokumentarsjangeren.

Effektiv bruk av lyd

Gjennom sin tid i P3 har Sae-Khow blitt godt kjent med hvor effektivt lyden er som journalistisk verktøy. Som med tekst kan man ikke «se» intervjuet, men lyd avslører allikevel mer enn hva tekst kan gjøre.

– Selv om vi ikke ser kroppsspråk, kan personlighet likevel høres, forteller han.

Skape bredere forståelse

Han mener aviser i større grad burde benytte seg av denne måten å fortelle på, og trekker frem eksempler som Adresseavisens podkaster og lokalradioer som Nea-Radio, hvor en kan høre både programmer og enkeltsaker på nettsidene deres.

Under sitt foredrag håper han at han kan skape en bredere forståelse for mediumet. Hva kan passe å ta opptak av, og hva er hensiktsmessig å bruke i en nettavis? Hva slags utstyr trengs? Disse spørsmålene – og flere – ønsker han å besvare i løpet av sin tid på scenen.

– Jeg kommer til å tilpasse meg etter hva det er folk ønsker å vite og lære mer om, avslutter Nareas Sae-Khow.

 

– Stol heller på egne tall enn på Mark Zuckerberg!

Skrevet av | 2018, Ukategorisert | Ingen kommentarer

Hvordan velge saker og vinklinger for å oppnå maksimal effekt? Hva har vi å lære av tabloidene? Cornelia Kristiansen tar med seg disse og flere spørsmål (med svar!) til Hellkonferansen denne helgen.

Som utdannet journalist og statsviter med lang fartstid i debattredaksjonen hos Dagbladet er det få som vet mer om lesermeninger enn Kristiansen. Formålet hennes med foredraget «Hvordan bli best på sosiale medier» er å stole på og å lære egne lesere bedre å kjenne.

Forside fremdeles viktigst

Kristiansen mener at en sterk forside fremdeles er det viktigste verktøyet nettaviser har. Hun begrunner dette med at innsatsen må legges mot de lojale leserene.

– Snakker man med mediefolk utenfor Skandinavia, tror de det nesten ikke når vi sier vi har 90 prosent av trafikken via forsiden, forteller hun.

Facebook har allikevel en funksjon når det kommer til å nå de unge, mener Kristiansen, og påstanden om at dagens ungdom ikke leser nyheter, er hun uenig i.

– Det er bare tull at ungdommen ikke er på Facebook. De deler ikke mye, men de har profil, er der ofte og leser nyheter.

Vil inspirere

Gjennom sitt foredrag håper hun å inspirere til innsikt og analyse av egne tall, og ikke mellommannens.

– Det er en ulempe at de letteste og drøyeste sakene iblant får best synlighet. Det gjør det vanskelig å kontrollere inntrykket som gis av hva avisen bruker mest ressurser på. Samtidig handler det om å kunne stå inne for alle saker som skrives, og det må man klare. Det gjenstår å se om de bebudede algoritmeendringene snur på dette. Jeg har mine tvil, avslutter Cornelia Kristiansen.

Det er fremdeles mulig å melde seg på Hellkonferansen. Meld deg på her.