2018

Dette er vinnerne av Den trønderske journalistprisen 2017

Skrevet av | 2018 | Ingen kommentarer

Den trønderske journalistprisen deles tradisjon tro ut på Hellkonferansen. I år er intet unntak, og her er årets vinnere! Vi gratulerer!

 

Nyhetsjournalistikk

Hederlig omtale: Kineserne er tilbake

Sivert Rossing og Bjørn Erik Øvrelid, Trønder-Avisa

Juryens begrunnelse: Et lokalt bruprosjekt på Beitstad ble plutselig internasjonal storpolitikk som truet den ferske norsk-kinesiske forsoningen. Bak avsløringene står to journalister i en liten lokalredaksjon som har fulgt den lokalpolitiske utbyggingssaken i 10 år. Kritiske spørsmål til saksbehandlingen og nysgjerrighet på hvem kineserne er, utløste en serie avsløringer som kan få store konsekvenser for utbyggingen av Norge. Ikke minst rører den ved den svært ømfintlige forsoningsprosessen mellom Norge og Kina, der mye står på spill.

Vinner: «Grenseløs»


Jonas Alsaker Vikan, Pål Solberg og Simen Granviken, Adresseavisen

Juryens begrunnelse: Journalisten stusser over en uttalelse fra politiet, og stiller spørsmålene verken forsvarerne eller retten gjør. Ved hjelp av kunnskap, nysgjerrighet og modig journalistikk avdekker teamet hvordan politiet har latt fremmede makter hacke nordmenn ulovlig i jakten på overgripere. Det moralske dilemmaet er åpenbart: Gjør de jobben, kan noen av samfunnets mest forhatte slippe fri. Likevel kommer samfunnsoppdraget først. Dette er en avsløring så rystende at den fortjener hele landets oppmerksomhet.

Bildejournalistikk

 

Hederlig omtale: «Haukvatnet»

Morten Antonsen, Adresseavisen

Juryens begrunnelse: Regn, regn, regn. En situasjon vi alle kjenner. Et håndkle som beskytter mot det kalde regnet. En klissbløt t-skjorte som klistrer seg kaldt til kroppen. Noe å spise. Våte sko. Et flott øyeblikk som oppsummerer den norske sommeren. Bildet er godt komponert og viser hvordan en dyktig fotograf kan løfte et grått og hverdagslig øyeblikk til en nydelig fortelling om barndommens gledesstunder.

Hederlig omtale: «Redningsaksjon»


Johan Arnt Nesgård, Trønder-Avisa

Juryens begrunnelse: Et klassisk pressebilde. Her har fotografen vært på rett sted til rett tid. Et godt eksempel på fotografiets styrke: evnen til å fryse en dramatisk hendelse og fortelle en historie på et tusendels sekund. Et øyeblikk som vil bli husket.

Vinner: «Hjertebarn»

Rune Petter Ness, Adresseavisen

Juryens begrunnelse: En rørende og fint fotografert serie av en dyktig fotograf som har levert flere gode bidrag til konkurransen. Her blir vi kjent med 11 år gamle Sigrid som har vært gjennom flere operasjoner etter at hun ble født med en komplisert hjertefeil. Nå venter hun på et nytt hjerte. Gjennom bildene får vi et innblikk i Sigrids hverdag med sprøyter og sykehuskorridorer. Serien gjør inntrykk og juryen vil gjerne se mer. Hvordan går det med den tapre 11-åringen?

Lokaljournalistikk

Vinner: «Internasjonalt øysamfunn»

Cecilia Brurok, Trond Hammervik, Lars Otto Eide, Bjørn L. Rønningen og Nina Sandvik, Hitra-Frøya

Juryens begrunnelse: «Internasjonalt øysamfunn» Journalistikk er på sist beste når konkrete eksempler illustrerer en strukturell utvikling. De siste årene har øysamfunnene Hitra og Frøya fått stor innførsel av arbeidskraft, 20 prosent av de som bor der nå er innvandrere. Reportasjeserien i Hitra-Frøya viser hvordan det preger samfunnet gjennom annerledes mattilbud, religiøse samlinger, hverdagen i barnehagen, kummerlige boforhold og ikke minst: At litauere er grovt overrepresentert som fyllekjørere. Her viser journalistikken hvordan endrede samfunnsstrukturer påvirker hverdagslivet i bygde-Norge på godt og vondt. Slik skal det gjøres!

Featurejournalistikk


Vinner: Flukten fra Norge

Kjerstin Rabås og Richard Sagen, Adresseavisen

Juryens begrunnelse: 151 asylbarn har rømt fra norske mottak. Hvor blir det av dem? Vinnerne av featureprisen ville finne ut av det – og de fant 20 avviste asylsøkerne i området Porte de la Chapelle i Paris. Vinnerreportasjene skildrer personlige skjebner, bringer frem ny informasjon og gjør det på en engasjerende måte der journalist og fotograf viser både evne og vilje til å fortelle viktige historier. Det er nedlagt et meget grundig journalistisk arbeid, hvor ny informasjon reiser stadig nye spørsmål som journalisten forfølger, og på den måten får fram guttenes opplevde virkelighet.

Den trønderske journalistikkprisen 2017

Vinner: «Datakonvertittene»

Jonas Alsaker Vikan, Kjerstin Rabås, Richard Sagen, Jonas Nilsson og Espen Bakken, Adresseavisen

Juryens begrunnelse: Vinnerne av hovedprisen kombinerer undersøkende journalistikk og faglig innsikt med featurejournalistikkens presentasjonsformer. Resultatet imponerer. Gjennom fire deler fortelles historien som gir innsikt i bakgrunnen for at en etnisk norsk nordtrønder, samt to unge menn fra tilsvarende bygdesamfunn i Latvia og Finland, slutter seg til terrororganisasjonen IS. Prosjektet er særpreget ved en genuin journalistisk nysgjerrighet, utholdenhet, grundig og omfattende researcharbeid fra ulike kilder, nasjonalt som internasjonalt, samt evne til å presentere kompliserte temaer på en leservennlig måte.

Hedersprisen

Vinner: Birger Vestsmo, NRK

I 20 år har Birger Vestmo vært primus motor i P3s Filmpolitiet. Han har i løpet av disse årene blitt NRKs faste filmanmelder, og stemmen hele landet assosierer med film og kino. Han turnerer filmstjerner på den røde løperen i Cannes med samme entusiasme som han møter lokale filmentusiaster landet rundt. Birger har opparbeidet seg en betydelig posisjon i filmiljøet. Han sitter i styret hos Norsk filmkritikerlag og i 2017 ble han invitert av European Film Academy til European Film Awards – en stor ære for europeiske filmkritikere.

Årets jury består av følgende:
Oddveig Storstad, Høyskolen Kristiania, Nina Selbo Torset, Aftenposten, Kristoffer Egeberg, Faktisk.no, Bård Borch Michalsen, Universitetet i Tromsø, Torry Pedersen, Schibsted, Jarle Aasland, Stavanger Aftenblad og Pressefotografenes klubb.

– Din suksess finnes ikke i komfortsonen din, den ligger utafor!

Skrevet av | 2018 | Ingen kommentarer

 

Spøkefullt entrer Irina Lee scenen og tuller med at den egentlige grunnen til at hun ble invitert, er fordi hun er datteren til «nuddelkongen» Mr. Lee. Temaet for dagens foredrag derimot, er langt unna nudler. Hun kaller det en «månelanding». For det er nesten sånn det føles, når en oppdager at det eneste som stopper en fra å satse er seg selv. – Bak denne frykten for endringer, er mulighetene. Vi må gjennom frykten for å komme til friheten og legger støttende til – Alt jeg forteller her, er ting jeg gjør selv. Ingenting jeg forteller om som ikke er prøvd ut i praksis.

3 tips til å bli en god frilanser

  1. Vit hvor du skal – og hva du vil oppnå.
    Finn din ide, tenk stort, definer målet ditt! Idet ideen er der, er det kort vei til å realisere den.
  2. Definer din suksess. Hva er viktigst for deg? Hva trenger du? Hvordan skal du feire? (Ja, det er en viktig del å feire suksessen også!)
  3. Ikke vær redd for å be om hjelp! Kartlegg dine ressurspersoner, finn noen som allerede har lykkes. Ta kontakt!

3 ting som hindrer deg som frilanser

  1. Mangel på tillatelse. Sett i gang! Ikke vent på grønt lys.
  2. Ikke tro du har mangler når det gjelder kompetanse. Du har alt du trenger for å sette i gang, og resten skaffer du deg underveis!
  3. Mangel på selvtillitt. Tenk som Pippi; Dette har jeg aldri gjort før, så selvfølgelig klarer jeg dette. Det er kun du som stopper deg selv.

 

Foto: Mari Haugan

Vi venter på at noen ansetter oss, gir oss oppdrag, eller tillatelse til å sette i gang. Denne tillatelsen kommer du aldri til å få, den må du gi deg selv. Irina Lee

 

#metoo-debatten: Hvorfor har ikke seksuell trakassering fått nyhetsverdi før nå?

Skrevet av | 2018 | Ingen kommentarer

– Vi må kunne ta selvkritikk på at media tidligere ikke har sett på dette som et samfunnsproblem.

Debattleder: Stein Risstad Larssen
Medvirkende: Tora Håndlykken, Kjetil B. Alstadheim, Linn Kathrine Yttervik, Merete Verstad og Kirsti Husby.

 

Medieverden ble snudd på hodet da #metoo-kampanjen for alvor kom fram i søkelyset i oktober i fjor. Knappe to måneder senere kom kampanjen til Norge. Rykter som hadde blitt vitset om og laget satire av i årrekke, fikk plutselig grobunn. En krevende sak å nærme seg, en krevende sak å jobbe med. Hva skjedde, og hvordan ble det løst? Debattpanelet geleidet publikum gjennom det turbulente landskapet og rettet også søkelyset mot seg selv.

– Det hadde blitt litt som å kaste stein i glasshus om vi ikke gransket oss selv også, sier Tora Håndlykken. Det har vært viktig å avdekke seksuell trakassering også innad i mediebedriftene for å kunne stå for dekningen av lignende tilfeller utenfor. Panelet var alle enige i at det har skjedd en positiv utvikling de siste tjue årene, og at #metoo-kampanjen har gitt flere en følelse av trygghet. – Flere tør å stå frem med historiene sine, også i bedriftene, fordi de nå blir tatt på alvor.

Under debatten ble det også løftet frem at media ikke skal være moralpoliti. Kjetil B. Alstadheim oppsummerer medias rolle i det hele på følgende måte:

foto: Mari Haugan

– Hele #metoo har vært en bevisstgjøring om at dette handler om maktmisbruk, og at det er vår jobb å avdekke dette. Det at det også nå tydelig er et samfunnsproblem, er ikke lenger til å unngå. Dette er Kirsti Husby også tydelig på:  – Vi har kanskje ikke vært flinke nok til å se mer kritisk på disse tingene, ting som har blitt tolerert og akseptert før er ikke lenger det. Dette burde vi har sett, avslutter hun.

 

Første dag av Hellkonferansen er over!

Skrevet av | 2018, Ukategorisert | Ingen kommentarer

– Jeg håper dere tenker på hvor viktige vi er for folk, at den jobben vi gjør er betydningsfull sa leder av Hellkonferansen Stein Risstad Larssen i sin åpningstale for de fremmøtte fredag ettermiddag. Ett av målene med Hellkonferansen er å kunne dele de erfaringene som alle deltagerne og foredragsholderne sitter med. For som Larssen så fint sa det:

– Det skjer mye i medietrøndelag.

Se bildegalleri nederst i saken.

Viktig å oppretholde nysgjerrigheten

Den faglige biten av Hellkonferansen innledes av Schibsted-direktør og tidligere ansvarlig redaktør i VG, Torry Pedersen. Om vi skulle sett inn i en spåkule, og sett fremtiden av Medie-Norge, hva hadde vi sett? Pedersen, som selv er tilhenger av den gode gamle papiravisen, innrømmet at noe må endres for at den skal bestå.

– Vi må knekke forretningsmodellen, og forstå hvordan vi beholder de abbonentene vi har samtidig som vi lokker til oss flere. Samtidig skryter Pedersen av norsk journalistikk i dag.

– Den gode journalistikken jeg leser nå er det beste jeg noen gang har lest.

Fra media til Mexico

Neste aktør ut Michael Robinson Chavez. Et prakteksempel på hvor farlig journalistyrket kan være. Som fotograf for blant annet «LA Times» og «The Washington Post» har han fått kjenne på akkurat dette.

– I 2017 var mordstatistikken den høyeste den noensinne har vært. Så mange som 11 mennesker mister livet daglig i de verste byene, forteller han mens han viser frem bilder fra reportasjereisen til Mexico. Om disse tallene virker usannsynlige, finner en også bekreftelse når Chavez forteller om en hendelse fra reisen sin.

– Vi besøkte et lokalt begravelsesbyrå i Tijuana, omsetningen hadde økt med 500%.

Med to svært sterke presentasjoner, kan man trygt si at det er blitt lagt et meget sterkt grunnlag for årets Hellkonferanse.

Alle foto: Mari Haugan

 

Hvor går grensen?

Skrevet av | 2018 | Ingen kommentarer

Nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken, brenner for sitatpraksis og mener det er viktig at vi som journalister har et bevisst forhold til hva vi lar intervjuobjektene påvirke.

Stadig flere intervjuobjekter ønsker å redigere sitatene sine selv, noe som skaper mye ekstraarbeid og venting for journalistene. Håndlykken kommer til Hell for å snakke om VGs sitatpraksis, og for å vise frem eksempler på hvilke sitater de ikke lar intervjuobjektene trekke.

– Et av eksemplene blir en internasjonal sak fra denne uka, uten at jeg kan røpe noe mer, sier hun gåtefullt.

Tyr til proffe aktører

– Vi ser at flere får profesjonell hjelp, mens andre tyr til sosiale medier hvis de ikke er fornøyd med egne sitater. Det er ikke sjelden vare at folk tyr til profesjonelle aktører, advokater og kommunikasjonsbyrå, forteller nyhetsredaktøren.

Håndlykken har også med eksempler på dette når hun inntar scenen på Hellkonferansen lørdag.

– I et av eksemplene jeg skal snakke om, fikk et kommunikasjonsbyrå betalt 13000 kr for å svare på en epost fra VG.

Vant til å redigere sitatene sine

Hun forteller også at hun merker en tendens til at kilder bruker sosiale medier for å tilbakevise sitatene de har gitt til media. Håndlykken tror noe av årsaken er at flere er vant til å redigere sitatene sine, enten på sosiale medier eller blogger.

– Når de møter journalister som vil sitere dem på det de har sagt i et intervju, og ikke bare vise en polert, finredigert versjon, kan overgangen fort bli stor.

–  Det er ekstra viktig at vi som journalister har et bevisst forhold til hvor grensen går, sier hun avslutningsvis.

«Disse sitatene får ikke kildene trekke» holdes av Tora Bakke Håndlykken klokken 16:00 lørdag 3. februar.

Meld deg på Hellkonferansen!

Lydens fortreffelighet

Skrevet av | 2018 | Ingen kommentarer

Når Nareas Sae-Khow gjester Hell denne helgen, er det for å overbevise om hvorfor vi alle burde ha med en lydopptaker i lomma.

– Det er relativt enkelt å komme tett på med en liten opptaker, sier Sae-Khow.

– Lyd kan brukes i mange sammenhenger og saker, ikke bare innenfor radio, podkast og dokumentarsjangeren.

Effektiv bruk av lyd

Gjennom sin tid i P3 har Sae-Khow blitt godt kjent med hvor effektivt lyden er som journalistisk verktøy. Som med tekst kan man ikke «se» intervjuet, men lyd avslører allikevel mer enn hva tekst kan gjøre.

– Selv om vi ikke ser kroppsspråk, kan personlighet likevel høres, forteller han.

Skape bredere forståelse

Han mener aviser i større grad burde benytte seg av denne måten å fortelle på, og trekker frem eksempler som Adresseavisens podkaster og lokalradioer som Nea-Radio, hvor en kan høre både programmer og enkeltsaker på nettsidene deres.

Under sitt foredrag håper han at han kan skape en bredere forståelse for mediumet. Hva kan passe å ta opptak av, og hva er hensiktsmessig å bruke i en nettavis? Hva slags utstyr trengs? Disse spørsmålene – og flere – ønsker han å besvare i løpet av sin tid på scenen.

– Jeg kommer til å tilpasse meg etter hva det er folk ønsker å vite og lære mer om, avslutter Nareas Sae-Khow.

 

– Stol heller på egne tall enn på Mark Zuckerberg!

Skrevet av | 2018, Ukategorisert | Ingen kommentarer

Hvordan velge saker og vinklinger for å oppnå maksimal effekt? Hva har vi å lære av tabloidene? Cornelia Kristiansen tar med seg disse og flere spørsmål (med svar!) til Hellkonferansen denne helgen.

Som utdannet journalist og statsviter med lang fartstid i debattredaksjonen hos Dagbladet er det få som vet mer om lesermeninger enn Kristiansen. Formålet hennes med foredraget «Hvordan bli best på sosiale medier» er å stole på og å lære egne lesere bedre å kjenne.

Forside fremdeles viktigst

Kristiansen mener at en sterk forside fremdeles er det viktigste verktøyet nettaviser har. Hun begrunner dette med at innsatsen må legges mot de lojale leserene.

– Snakker man med mediefolk utenfor Skandinavia, tror de det nesten ikke når vi sier vi har 90 prosent av trafikken via forsiden, forteller hun.

Facebook har allikevel en funksjon når det kommer til å nå de unge, mener Kristiansen, og påstanden om at dagens ungdom ikke leser nyheter, er hun uenig i.

– Det er bare tull at ungdommen ikke er på Facebook. De deler ikke mye, men de har profil, er der ofte og leser nyheter.

Vil inspirere

Gjennom sitt foredrag håper hun å inspirere til innsikt og analyse av egne tall, og ikke mellommannens.

– Det er en ulempe at de letteste og drøyeste sakene iblant får best synlighet. Det gjør det vanskelig å kontrollere inntrykket som gis av hva avisen bruker mest ressurser på. Samtidig handler det om å kunne stå inne for alle saker som skrives, og det må man klare. Det gjenstår å se om de bebudede algoritmeendringene snur på dette. Jeg har mine tvil, avslutter Cornelia Kristiansen.

Det er fremdeles mulig å melde seg på Hellkonferansen. Meld deg på her.

Slik får du maks ut av Norges nye postjournal

Skrevet av | 2018, Ukategorisert | Ingen kommentarer

5. februar blir OEP (Offentlig Elektronisk Postjournal) erstattet av eInnsyn. Den nye postjournalen har andre løsninger og flere søkemuligheter enn dagens. På Hellkonferansen får du eksklusiv introduksjon før den blir lansert.

Til konferansen kommer nemlig Ole Jomar Moen i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Han er servicemanager for både den gamle og nye portalen. Og vet derfor godt hvordan du får maks ut av lanseringsklare eInnsyn.

– Jeg vil i korte trekk fortelle om historien til eInnsyn, og hvordan den har utviklet seg, sier Moen.

Under foredraget har han med seg en demonstrasjon av portalen som lanseres dagen etter Hellkonferansen er ferdig.

– Jeg vil fortelle hvilke søkemuligheter løsningen har, og hvordan den skiller seg fra dagens OEP.

Ettersom mange lokalaviser er representert på konferansen, lover Moen også å ha et særlig fokus på hvordan en lokaljournalist kan få mest mulig utbytte av den nye postjournalen.

Det er fremdeles mulig å melde seg på Hellkonferansen. Meld deg på her.

Kjersti Bruheim deler historier fra den andre siden av mikrofonen

Skrevet av | 2018 | Ingen kommentarer

Hvordan forberede kilder til intervju?

Åpenhet og deling av kunnskap er viktig for tidligere journalist, nå kommunikasjonsrådgiver Kjersti Bruheim. Nå kommer hun til Hellkonferansen for å fortelle om hvordan hun jobber for å bidra til dette.

Gjennom å ta med tilhørerne på små avstikkere rundt om i landet, vil deltagerne få innblikk i hvordan verden oppleves på andre siden av mikrofon, kamera og notatblokk.

– Jeg vil gi deltakerne innblikk i krisehåndtering og krisekommunikasjon, men også i følelsen frustrerte gründere og arrangører har over ikke å nå fram i pressen.

Bruheim er utdannet radiojournalist og har jobbet 12 år i radio og TV, før hun ble informasjonssjef i det som i dag heter Sjømat Norge. Der jobbet hun i nesten sju år, før hun begynte som kommunikasjonsrådgiver. Hun har derfor bred erfaring når det gjelder å møte mennesker i en intervjusetting. Medietrening er ikke en stor del av det Bruheim driver med, men hun snakker ofte med oppdragsgivere om medias rolle i samfunnet.

–  Journalistens oppgave er å velge vekk, og en kan derfor ikke forvente å få med alt en har på hjertet. Det handler mye om klargjøring og avmystifisering

Klargjøring og avmystifisering er nettopp det Kjersti Bruheim håper hun lykkes med når hun holder foredrag under konferansen lørdag.

For å få med deg Bruheim og flere andre spennende foredragsholdere kan du melde deg på Hellkonferansen her

Digitale fortellinger – gull eller granbar?

Skrevet av | 2018 | Ingen kommentarer

Den prisvinnende redaksjonelle utvikleren Jonas Nilsson kommer til Hellkonferansen. Kanskje blir du inspirert til å presentere din neste sak på en litt annen måte enn før?

Jonas Nilsson jobber som redaksjonell utvikler / digital design lead i Adresseavisen. Han har vunnet en rekke nasjonale og internasjonale priser for sitt arbeid med digitale historiefortellinger, datajournalistikk og nettdesign.​

Bli med på Hellkonferansen, meld deg på i dag!

Jonas Nilsson og Agne Ødegaard er utviklere i Adresseavisen. De har laget en løsning som gjør at du kan se deg selv løpe i mål under Trondheim maraton. Foto: Adresseavisen

Best mulige historier

Hvorfor mener du at redaksjonen skal bruke ressurser på å lage digitale historier i stedet for å bare konsentrere seg om en vanlig artikkel med tekst og bilde?

– Målet er jo å fortelle best mulige historier. Dagens digitale publiseringssystem har blitt veldig gode på tekst, bilder og video, men ikke alle saker passer inn i malen. Bildereportasjer, lange feature-artikler og store datasett kan man ikke bare lime inn i Escenic for så å ta helg. Da trenger man bedre verktøy og andre måter å presentere journalistikk på. Da kan av og til finne gode løsninger som man igjen kan bygge inn i publiseringssystemet, slik at kjerneproduktet får enda bedre verktøy. 

– Ansett flere redaksjonelle utviklere!

– Er det mulig for mindre redaksjoner å få til lekre digitale løsninger?

– Absolutt. Ofte er det ikke store greiene som skal til for å løfte en artikkel til det neste nivået. Det handler om å bruke riktig virkemiddel på riktig sak. Det finnes en drøss av ferdige tredjepartsløsninger som redaksjonene kan bruke. Men har man ambisjoner, bør man få ansatt en person med teknisk kompetanse, og plassere vedkommende i de redaksjonelle miljøene. Ja takk til flere redaksjonelle utviklere!

–  Tror du leserne bryr seg like mye om digitale historieformer som oss?

– Helt sikkert ikke. Men vi ser jo at mange av sakene som har fått litt digital drahjelp selger veldig godt, så de blir åpenbart lagt godt merke til. 

Da Adresseavisen feiret 250-årsjubileet, valgte man å gå tilbake i tid. Da fikk leserne av adressa.no se ei forside litt utenom det vanlige, med gotisk skrift og svarthvite bilder. Medier24.no skrev om redesignet.

En av salgssuksessene til Adresseavisen er målgangen av alle deltakerne under Trondheim Maraton. Her kan du se den digitale løsningen (krever abonnement)

Da Britannia Hotel skulle stenge dørene, var det om lag 130 faste ansatte som ble oppsagt. Adresseavisen laget en digital bildefortelling med fire ansatte som hadde sine siste dager på det kjente hotellet i Trondheim. Her kan du se bildefortellingen (krever abonnement)

Bli med på Hellkonferansen, meld deg på i dag!