Ukategorisert

Trøndelag og verden

Skrevet av | Ukategorisert | Ingen kommentarer

Adresseavisen var den store vinneren under utdelingen av Den trønderske journalistprisen 2017. Dagen derpå startet med å fortelle hvordan det hele ble mulig. Fellestrekket for alle sakene er at de omhandler Trøndelag ute i verden. Aagot Opheim intervjuer noen av prisvinnerne.

En av vinnerne ble «Grenseløs» i kategorien nyhetsjournalistikk. Pål Solberg svarte på spørsmål om hvordan saken gikk fra tips til en alvorlig og svært omfattende sak. – Når vi fant tre tilfeller, bare her i Trøndelag, skjønte vi at det måtte være flere slike tilfeller. Det at politiet kanskje bruker ulovlige midler for å jakte ned kriminelle på «det mørke nettet» er uheldig. – Det er selvfølgelig viktig at de blir tatt, men rett skal være rett for alle parter, Vi er jo en rettstat.

I lokaljournalistikk-kategorien var det «Internasjonal øysamfunn» som stakk av med den store prisen. Lars Otto Eide og Trond Hammervik forteller om et øysamfunn som stort sett består av arbeidere som kommer langveisfra, hvor de fleste ender opp med å bosette seg. For et lite lokalsamfunn er dette en ganske stor endring. – Vi merker at samfunnet endres, men dette har gått rimelig smertefritt uten noen konfliktsaker, sier Hammervik. En av de tingene som ble lagt merke til var at norske menn hadde noe å lære – De kjøpte blomster til konene sine på kvinnedagen, det er jo ikke noe vi gjør. Det var jo en liten oppvekker, sier han til en humrende forsamling. «Internasjonalt øysamfunn» er jo en reportasjeserie, som var et bevisst valg fra avisen sin side. – Vi ville se på flere områder, og selv om vi har publisert enkeltsaker på temaet var det viktig for oss å få gått litt i dybden.

«Flukten fra Norge» for årets featurejournalistikk. Hvor journalister Kjerstin Rabås og Richard Sagen fra Adresseavisen i lengre tid hadde fulgt med på statistikker for enslige mindreårige som har rømt fra mottak. Nysgjerrigheten drev Rabås til å finne ut av hvor de drar og hvorfor. – Det er mange som drar selv med lovlig opphold i Norge. Gjennom sosiale medier og god nettverking, lykkes Rabås i å finne spor hun kunne følge. Reisen gikk til Frankrike og Paris.

– En internasjonal hjelpearbeider hadde sagt at alle problemer samlet seg på et sted. Rabås forteller om dårlige forhold – Søppelet fløt, det var avføring og plastflasker overalt. Det å jobbe i slike forhold, beskriver hun som intenst – Spesielt lukten, og alle de skjebnene du fikk servert på veldig kort tid gjorde at det hele ble en veldig sterk opplevelse. De møtte også en sterk usikkerhet og tvil om de faktisk hadde valgt riktig i å flykte fra Norge. For Rabås var det også viktig å fortelle denne historien – For meg var det viktig å vise konsekvensene av norsk asylpolitikk.

Kjerstin Rabås var også en del av teamet som vant Den trønderske journalistprisen, for saken «Datakonvertittene». Saken om tre etnisk norske mindreårige som dro til Syria. Rabås gir mye skryt til sin kollega, Jonas Alsaker Vikan – Han har en egen evne til å finne elektriske spor, som var avgjørende for at vi skulle finne kilder i saken. I tillegg til å jakte ned de norske kildene, har teamet også hatt kontakter fra Finland og Latvia. Begge sakene som Rabås har fått priser for i helgen, er internasjonale. Hun innrømmer at det er en sterk interesse – Vi lever i større grad et globalt samfunn, så jeg synes det er bra å kunne kombinere det lokale med det internasjonale avslutter Rabås.

 

Første dag av Hellkonferansen er over!

Skrevet av | 2018, Ukategorisert | Ingen kommentarer

– Jeg håper dere tenker på hvor viktige vi er for folk, at den jobben vi gjør er betydningsfull sa leder av Hellkonferansen Stein Risstad Larssen i sin åpningstale for de fremmøtte fredag ettermiddag. Ett av målene med Hellkonferansen er å kunne dele de erfaringene som alle deltagerne og foredragsholderne sitter med. For som Larssen så fint sa det:

– Det skjer mye i medietrøndelag.

Se bildegalleri nederst i saken.

Viktig å oppretholde nysgjerrigheten

Den faglige biten av Hellkonferansen innledes av Schibsted-direktør og tidligere ansvarlig redaktør i VG, Torry Pedersen. Om vi skulle sett inn i en spåkule, og sett fremtiden av Medie-Norge, hva hadde vi sett? Pedersen, som selv er tilhenger av den gode gamle papiravisen, innrømmet at noe må endres for at den skal bestå.

– Vi må knekke forretningsmodellen, og forstå hvordan vi beholder de abbonentene vi har samtidig som vi lokker til oss flere. Samtidig skryter Pedersen av norsk journalistikk i dag.

– Den gode journalistikken jeg leser nå er det beste jeg noen gang har lest.

Fra media til Mexico

Neste aktør ut Michael Robinson Chavez. Et prakteksempel på hvor farlig journalistyrket kan være. Som fotograf for blant annet «LA Times» og «The Washington Post» har han fått kjenne på akkurat dette.

– I 2017 var mordstatistikken den høyeste den noensinne har vært. Så mange som 11 mennesker mister livet daglig i de verste byene, forteller han mens han viser frem bilder fra reportasjereisen til Mexico. Om disse tallene virker usannsynlige, finner en også bekreftelse når Chavez forteller om en hendelse fra reisen sin.

– Vi besøkte et lokalt begravelsesbyrå i Tijuana, omsetningen hadde økt med 500%.

Med to svært sterke presentasjoner, kan man trygt si at det er blitt lagt et meget sterkt grunnlag for årets Hellkonferanse.

Alle foto: Mari Haugan

 

– Vi er predisponert til å ta feil

Skrevet av | Ukategorisert | Ingen kommentarer

Det som gjør oss menneskelig, gjør oss også sårbare for å feile.

– Som journalister med makt kan dette være en farlig kombinasjon, mener Ingeborg Senneset, forfatter, samfunnsdebattant og journalist i Aftenposten.

– Feilbarlige mennesker

Når foredraget «Unngå falsk balanse og tankefeil» starter lørdag, er det Senneset sitt forsøk på å vekke evnen til å være selvkritisk og samtidig raus med andre. Som journalister må vi være bevisst på menneskets tendens til å se mønstre, også der de ikke finnes.

– Når vi feilbarlige mennesker er journalister, og skal videreformidle det vi har oppfattet til tusener av mennesker og potensielt endre noens liv på godt eller vondt, har vi en dødelig cocktail gående, sier hun.

– Det er avgjørende at vi er obs på disse tingene.

– Tvil på deg selv

Målet hennes med foredraget er å vise oss noen av de vanligste fallgruvene vi går i, hvordan vi kan unngå dem, og hvorfor det er så viktig at vi gjør det.

– Jeg håper å inspirere folk til å tvile på seg selv, avslutter Senneset.

Lørdag 15:00, Unngå falsk balanse og tankefeil – Ingeborg Senneset fra Aftenposten lærer deg kritisk tenking. Hell Congress Hall 1

 

Torry tar en titt inn i fremtiden

Skrevet av | Ukategorisert | Ingen kommentarer

Få kan nok stille opp mot Torry Pedersen når det kommer til kunnskap om media. Som tidligere ansvarlig redaktør for VG, og nå i en direktørstilling hos Schibsted, har han både faglig tyngde og erfaringer innenfor medieutvikling. Det er også det som står på menyen når han intervjues på åpen scene av Ingeborg Volan. Som en smakebit på kvelden, ga vi Pedersen tre spørsmål å svare på.

Hva tror du media må gjøre framover?
Omfavne den digitale utviklingen. Nye forretningsmodeller må utvikles og organisasjonen må ha et skarpt digitalt fokus.

Hva mener du når du snakker om et skarpt digitalt fokus?
– Med digitalt fokus mener jeg at det er det som tjener den digitale delen av forretningen som må ha forrang. De aller fleste norske medier er hybrider i den forstand at de har både analoge og digitale tilbud.

Tror du papiravisene overlever de neste årene?
– De aller nærmeste årene ja. Men fra 2020 tror jeg vi vil se frafall.

Utvikling eller død: Slik var det, og slik blir det. Torry Pedersen fra Schibsted kikker i spåkula. Fredag i Hell Congress Hall 2 kl. 1800

– Stol heller på egne tall enn på Mark Zuckerberg!

Skrevet av | 2018, Ukategorisert | Ingen kommentarer

Hvordan velge saker og vinklinger for å oppnå maksimal effekt? Hva har vi å lære av tabloidene? Cornelia Kristiansen tar med seg disse og flere spørsmål (med svar!) til Hellkonferansen denne helgen.

Som utdannet journalist og statsviter med lang fartstid i debattredaksjonen hos Dagbladet er det få som vet mer om lesermeninger enn Kristiansen. Formålet hennes med foredraget «Hvordan bli best på sosiale medier» er å stole på og å lære egne lesere bedre å kjenne.

Forside fremdeles viktigst

Kristiansen mener at en sterk forside fremdeles er det viktigste verktøyet nettaviser har. Hun begrunner dette med at innsatsen må legges mot de lojale leserene.

– Snakker man med mediefolk utenfor Skandinavia, tror de det nesten ikke når vi sier vi har 90 prosent av trafikken via forsiden, forteller hun.

Facebook har allikevel en funksjon når det kommer til å nå de unge, mener Kristiansen, og påstanden om at dagens ungdom ikke leser nyheter, er hun uenig i.

– Det er bare tull at ungdommen ikke er på Facebook. De deler ikke mye, men de har profil, er der ofte og leser nyheter.

Vil inspirere

Gjennom sitt foredrag håper hun å inspirere til innsikt og analyse av egne tall, og ikke mellommannens.

– Det er en ulempe at de letteste og drøyeste sakene iblant får best synlighet. Det gjør det vanskelig å kontrollere inntrykket som gis av hva avisen bruker mest ressurser på. Samtidig handler det om å kunne stå inne for alle saker som skrives, og det må man klare. Det gjenstår å se om de bebudede algoritmeendringene snur på dette. Jeg har mine tvil, avslutter Cornelia Kristiansen.

Det er fremdeles mulig å melde seg på Hellkonferansen. Meld deg på her.

Slik får du maks ut av Norges nye postjournal

Skrevet av | 2018, Ukategorisert | Ingen kommentarer

5. februar blir OEP (Offentlig Elektronisk Postjournal) erstattet av eInnsyn. Den nye postjournalen har andre løsninger og flere søkemuligheter enn dagens. På Hellkonferansen får du eksklusiv introduksjon før den blir lansert.

Til konferansen kommer nemlig Ole Jomar Moen i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Han er servicemanager for både den gamle og nye portalen. Og vet derfor godt hvordan du får maks ut av lanseringsklare eInnsyn.

– Jeg vil i korte trekk fortelle om historien til eInnsyn, og hvordan den har utviklet seg, sier Moen.

Under foredraget har han med seg en demonstrasjon av portalen som lanseres dagen etter Hellkonferansen er ferdig.

– Jeg vil fortelle hvilke søkemuligheter løsningen har, og hvordan den skiller seg fra dagens OEP.

Ettersom mange lokalaviser er representert på konferansen, lover Moen også å ha et særlig fokus på hvordan en lokaljournalist kan få mest mulig utbytte av den nye postjournalen.

Det er fremdeles mulig å melde seg på Hellkonferansen. Meld deg på her.

Dette er historiens første vinner av Hellstipendet

Skrevet av | Ukategorisert | Ingen kommentarer

Svein Helge Falstad i Trønder-Avisa er den første vinneren av 5000 kroner.

Det var en litt forfjamset journalist som fikk gladnyheten overlevert tirsdag morgen.

– Jeg visste ikke om stipendet, men dette var kjempeartig, sier en glad Falstad.

Svein Helge Falstad i Trønder-Avisa har vært et ganske fast innslag på Hellkonferansen og skal også tilbringe denne helga på Scandic Hell.

Han er den første vinneren av Hellstipendet, som er et stipend som skal stimulere til utvikling også når lysene er slukket på Hellkonferansen. Alle som meldte seg på Hellkonferansen innen 26. januar deltok i trekningen.

Stipendet er på 5000 kroner og kan brukes til et kurs, en reportasjereise eller noe annet som sørger for inspirasjon og kunnskapsbygging for Falstad og resten av redaksjonen.

Selv om vinneren ble tatt litt på senga, hadde han likevel allerede klekket ut en liten plan om hva stipendet skal gå til.

– Jeg har en liten idé, men jeg kan ikke gå ut med det ennå, sier Falstad.

Det er fremdeles mulig å melde seg på Hellkonferansen. Meld deg på her

Oculus kommer til Hell!

Skrevet av | Ukategorisert | Ingen kommentarer

Hva skal vi i pressen gjøre når den teknologiske utviklinga raser avgårde hurtigere enn vi rekker å blunke? Hva skal slags innhold skal vi fylle den nye teknologien med – og hvordan?

Hellkonferansen får besøk av Lisa Brown Jaloza, editor in chief hos VR-giganten Oculus, som for ikke lenge siden ble kjøpt opp av Facebook. Hun jobber i Technology Communications i Oculus og Facebook, og står ansvarlig for svært mye av innholdet de skaper.

Hun har tidligere jobbet som både journalist og redaktør, og dekket stoffområder fra byutvikling og arkitektur til kunst og teater. Hun er fakultetsmedlem ved Laguna College of Art + Design`s Master of Fine Arts program i the Art of Game Design, og er medlem av the Game Philosophy Network, the International Association for the Fantastic in the Arts, og the Modern Language Association, hvor hun nylig ble valgt inn i the Executive Committee of the Digital Humanities Forum.

Dette blir lærerikt! Meld deg på Hellkonferansen i dag!

#metoo: Hvorfor måtte det en amerikansk kampanje til for at vi skulle begynne å avdekke seksuell trakassering?

Skrevet av | Ukategorisert | Ingen kommentarer

Høsten og vinteren har vært mørk. Aller mørkest har det vært å se hvordan seksuell trakassering har fått foregå i stort omfang i Norge. De siste ukene har nyhetsbildet vært preget av Giske-saken, Tonning Riise-saken og Leirstein-saken. Og Skei Grande-saken.

Før lupen ble satt på politikerne var det norske medier som var gjenstand for avsløringer. Medieledere tok selvkritikk for ikke å ha tatt varsler alvorlig nok. Latt folk holde på uten å ta skikkelig tak i det. Fra kulturlivet sto en mengde kvinnelige skuespillere frem og fortalte om sine egne erfaring.

Det har blitt tydelig at seksuell trakassering har vært et gjennomgripende problem i mange samfunnsinstitusjoner. Hvordan har dette kunnet foregå i et slikt omfang uten at vi, norsk presse, har dekket det? Kan det virkelig ha vært ukjent for alle oss som jobber med disse miljøene dag ut og dag inn? Har det vært ansett som for lite viktig til å grave dypt i? Har det vært for vanskelig å skille det som er vesentlig og av samfunnsinteresse, fra politikeres privatliv og uvesentlig dyneløfting?

Å avdekke misbruk av makt er en av våre viktigste oppgaver. Hvorfor har vi ikke klart å gjøre det i denne sammenhengen?
Hvordan kan vi være sikre på at vi skal klare det i tiden som kommer?
Ikke minst: Har vi gjort de riktige valgene i dekningen da vi først startet?

Til Hell kommer politisk redaktør i Dagens Næringsliv, Kjetil B. Alstadheim, sjefredaktør i Adresseavisen, Kirsti Husby, nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken, sjefredaktør i Bladet, Linn Yttervik og distriktsredaktør i NRK Trøndelag, Merete Verstad, for å diskutere dette.

 

Lyst å ha tekst på videoen din? Martin viser deg hvordan

Skrevet av | Ukategorisert | Ingen kommentarer

Martin Fossland vil ha et praktisk foredrag under Hellkonferansen hvor han viser deg nøyaktig hvordan du ved hjelp av en mobilapp kan få lekre og informative videoer med tekst.

Fossland er til vanlig digitalsjef i Namdalsavisa. Han har bakgrunn som programingeniør i NRK, fotograf og TV-produsent.

– Jeg har jobbet i NA i fire år, og hatt ansvaret for det meste av videosatsingene vi har gjennomført. I NA bruker vi video relativt sjeldent som et format for å formidle journalistikk. I større grad har vi nytte av video for å bli lagt merke til og tease de skriftlige produktene. Vi begynte å legge tekster på videoer for et par år siden da vi så at flere andre gjorde dette på sosiale medier. Skrivende journalister er stadig i tidsnød med tanke på deadline, så utfordringen har  vært å finne tilstrekkelige tidsbesparende måter å gjøre dette på, forklarer han.

– Hvem bør komme på foredraget ditt?

– Dette foredraget retter seg mot journalister som ønsker å bruk korte videoer til å fortelle om sine journalistiske prosjekter i sosiale medier.  Du trenger ikke å ha erfaring med redigering av video, men du må gjerne ha prøvd å filme med kameraet i mobiltelefonen din.

– Hvorfor bør enkelte av videoene som legges på nett bli tekstet?

– De fleste sosiale medier starter videoer automatisk når brukerne skroller nedover tidslinjen. Derfor bør vital informasjon i starten av video være av visuell karakter hvis videoen skal fange nok oppmerksomhet til å bli dvelt ved.  Teksting har inntil nylig vært relativt tidkrevende og forutsatt ferdigheter innen redigering med dedikert programvare på PC eller Mac. Vi vil imidlertid vise hvordan man via en app på iOS kan oppnå et akseptabelt resultat på videoer som er filmet med mobiltelefon. I tillegg vil vi ta en rask gjennomgang av tekstverktøyet som Youtube tilbyr på sin nettside.

Meld deg på Hellkonferansen her

Dette er et eksempel på hvordan tekst kan legges på bilde: