Har journalistene glemt vanlige folk? Det har ikke avisa OPP – som kommer til Hell for å snakke om «public journalism»

Skrevet av | 03. januar 2017 | 2017 | Ingen kommentarer

Hvordan engasjere, involvere og bygge demokrati med journalistikken? Det kommer redaktør Per Roar Bekken i Avisa OPP til Hellkonferansen for å snakke om:

Det er ikke første gang et amerikansk presidentvalg fører til at mediene må ta et tilbakeblikk på sine vurderinger. Også i 1988 etter det katastrofale valget mellom George Bush sr. og Michael Dukakis skjedde det samme. Valget var et lavmål, også i form av oppslutning.

Den gangen førte endeløse rekker av meningsmålinger om hvem som leder nå, beinharde personangrep og en total avstand fra politikkens innhold, til at folk unnlot å stemme. I erkjennelsens timer etter valget så mediene dette:

Fjerne avstanden

Man var mer opptatt av å dekke den skitne valgkampen enn å lytte til hva folket mente og hvilke utfordringer de hadde i hverdagen.

Refleksjonene som kom i mediene i ettertid av 1988-valget fødte en ny arbeidsform: Public (civic) journalism. Vi må fjerne avstanden mellom redaksjon og innbygger ved å gå ut og lytte til folk der de er, mens man er seg bevisst både metodikk og egne fordommer.

Det er ikke like enkelt alltid å få frem folks holdninger, men metodikken viser at journalister som jobber slik stort sett forstår hva folk er opptatt av og hvilke løsninger de ser.

Og utgangspunktet gjør det ekstra spennende:

Man gjør dette fordi man har et oppriktig ønske om at demokratiet skal fungere, at folk kan delta som likeverdige, informerte deltagere.

Redaktør Per Roar Bekken i Avisa OPP.

Redaktør Per Roar Bekken i Avisa OPP.

OPP benytter «public journalism»

Avisa OPP har benyttet public journalism i flere prosjekter, og dette har generelt sett ført til at redaksjonen tenker annerledes i sin dekning av saker.

I stedet for å ringe de samme gamle politikerne og de samme gamle kildene, bestreber redaksjonen seg på å finne ut hvem som opplever konsekvensen av vedtakene, hvem som tar følgene av det de som sitter på makta bestemmer. Da Oppdal sentrum skulle bygges om for et par år siden, oppsøkte OPP en rekke personer i lokalsamfunnet, fra barn og unge til næringsdrivende, og resultatet av journalistikken førte til at det ble tydelig at politikernes planer for sentrum avvek stort fra det folket ønsket. OPP har også fulgt en skoleklasse fram mot valget, for å undersøke hva ungdommen tenkte.

Redaktør Per Roar Bekken i OPP har jobbet aktivt med public journalism, og i et prosjekt ledet av LLA har han bidratt til 50 tips for den som vil jobbe med dette. Et idéhefte LLA har utgitt har også ti enkle steg for den som ønsker å jobbe med dette:

10 steg mot deltakende journalistikk:

1: Lytt til innbyggerne

2: Oppfordre til engasjement

3: Gi leserne kunnskap og innsikt

4: Legg mennesker på topp

5: Fortell en historie

6: Vær tålmodig – og jobb for resultater

7: Valgdekning på innbyggernes premisser

8: Lån ører og øyne av innbyggerne

9: Evaluer avisen på en ny måte

10: Samarbeid med andre medier og forskningsinstitusjoner

 

Per Roar Bekken er både avisgründer, daglig leder og ansvarlig redaktør i OPP. Han har bakgrunn som journalist/redaksjonssekretær i Opdalingen (1985-1982), redaksjonssjef i Øvre Smaalenene (1992-1995) før han var hovedredigerer i VG (1995-2002).

Bekken forlot hovedstadspressen og startet lokalavis i Oppdal i 2002 i konkurranse med Opdalingen (etablert 1934). OPP er 14 år senere kommunens største avis i husstandsdekning og opplag.

I 2013 kjøpte Bekken sammen med Ingebrigt Bjerke lokalavisa for å beholde den på lokale hender etter at daværende eier av Opdalingen, Amedia, ønsket å sikre avismonopol i bygda. I ettertid har over 130 småaksjonærer kjøpt aksjer i OPP.

Bekken har vært med og vunnet en rekke avispriser både for VG og OPP. I 2016 ble OPP tildelt hedelig omtale i konkurransen om å bli Årets lokalavis i LLA.

Legg igjen en kommentar