Hvor går grensen?

Skrevet av | 02. februar 2018 | 2018 | Ingen kommentarer

Nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken, brenner for sitatpraksis og mener det er viktig at vi som journalister har et bevisst forhold til hva vi lar intervjuobjektene påvirke.

Stadig flere intervjuobjekter ønsker å redigere sitatene sine selv, noe som skaper mye ekstraarbeid og venting for journalistene. Håndlykken kommer til Hell for å snakke om VGs sitatpraksis, og for å vise frem eksempler på hvilke sitater de ikke lar intervjuobjektene trekke.

– Et av eksemplene blir en internasjonal sak fra denne uka, uten at jeg kan røpe noe mer, sier hun gåtefullt.

Tyr til proffe aktører

– Vi ser at flere får profesjonell hjelp, mens andre tyr til sosiale medier hvis de ikke er fornøyd med egne sitater. Det er ikke sjelden vare at folk tyr til profesjonelle aktører, advokater og kommunikasjonsbyrå, forteller nyhetsredaktøren.

Håndlykken har også med eksempler på dette når hun inntar scenen på Hellkonferansen lørdag.

– I et av eksemplene jeg skal snakke om, fikk et kommunikasjonsbyrå betalt 13000 kr for å svare på en epost fra VG.

Vant til å redigere sitatene sine

Hun forteller også at hun merker en tendens til at kilder bruker sosiale medier for å tilbakevise sitatene de har gitt til media. Håndlykken tror noe av årsaken er at flere er vant til å redigere sitatene sine, enten på sosiale medier eller blogger.

– Når de møter journalister som vil sitere dem på det de har sagt i et intervju, og ikke bare vise en polert, finredigert versjon, kan overgangen fort bli stor.

–  Det er ekstra viktig at vi som journalister har et bevisst forhold til hvor grensen går, sier hun avslutningsvis.

«Disse sitatene får ikke kildene trekke» holdes av Tora Bakke Håndlykken klokken 16:00 lørdag 3. februar.

Meld deg på Hellkonferansen!

Legg igjen en kommentar