Trøndelag og verden

Skrevet av | 04. februar 2018 | Ukategorisert | Ingen kommentarer

Adresseavisen var den store vinneren under utdelingen av Den trønderske journalistprisen 2017. Dagen derpå startet med å fortelle hvordan det hele ble mulig. Fellestrekket for alle sakene er at de omhandler Trøndelag ute i verden. Aagot Opheim intervjuer noen av prisvinnerne.

En av vinnerne ble «Grenseløs» i kategorien nyhetsjournalistikk. Pål Solberg svarte på spørsmål om hvordan saken gikk fra tips til en alvorlig og svært omfattende sak. – Når vi fant tre tilfeller, bare her i Trøndelag, skjønte vi at det måtte være flere slike tilfeller. Det at politiet kanskje bruker ulovlige midler for å jakte ned kriminelle på «det mørke nettet» er uheldig. – Det er selvfølgelig viktig at de blir tatt, men rett skal være rett for alle parter, Vi er jo en rettstat.

I lokaljournalistikk-kategorien var det «Internasjonal øysamfunn» som stakk av med den store prisen. Lars Otto Eide og Trond Hammervik forteller om et øysamfunn som stort sett består av arbeidere som kommer langveisfra, hvor de fleste ender opp med å bosette seg. For et lite lokalsamfunn er dette en ganske stor endring. – Vi merker at samfunnet endres, men dette har gått rimelig smertefritt uten noen konfliktsaker, sier Hammervik. En av de tingene som ble lagt merke til var at norske menn hadde noe å lære – De kjøpte blomster til konene sine på kvinnedagen, det er jo ikke noe vi gjør. Det var jo en liten oppvekker, sier han til en humrende forsamling. «Internasjonalt øysamfunn» er jo en reportasjeserie, som var et bevisst valg fra avisen sin side. – Vi ville se på flere områder, og selv om vi har publisert enkeltsaker på temaet var det viktig for oss å få gått litt i dybden.

«Flukten fra Norge» for årets featurejournalistikk. Hvor journalister Kjerstin Rabås og Richard Sagen fra Adresseavisen i lengre tid hadde fulgt med på statistikker for enslige mindreårige som har rømt fra mottak. Nysgjerrigheten drev Rabås til å finne ut av hvor de drar og hvorfor. – Det er mange som drar selv med lovlig opphold i Norge. Gjennom sosiale medier og god nettverking, lykkes Rabås i å finne spor hun kunne følge. Reisen gikk til Frankrike og Paris.

– En internasjonal hjelpearbeider hadde sagt at alle problemer samlet seg på et sted. Rabås forteller om dårlige forhold – Søppelet fløt, det var avføring og plastflasker overalt. Det å jobbe i slike forhold, beskriver hun som intenst – Spesielt lukten, og alle de skjebnene du fikk servert på veldig kort tid gjorde at det hele ble en veldig sterk opplevelse. De møtte også en sterk usikkerhet og tvil om de faktisk hadde valgt riktig i å flykte fra Norge. For Rabås var det også viktig å fortelle denne historien – For meg var det viktig å vise konsekvensene av norsk asylpolitikk.

Kjerstin Rabås var også en del av teamet som vant Den trønderske journalistprisen, for saken «Datakonvertittene». Saken om tre etnisk norske mindreårige som dro til Syria. Rabås gir mye skryt til sin kollega, Jonas Alsaker Vikan – Han har en egen evne til å finne elektriske spor, som var avgjørende for at vi skulle finne kilder i saken. I tillegg til å jakte ned de norske kildene, har teamet også hatt kontakter fra Finland og Latvia. Begge sakene som Rabås har fått priser for i helgen, er internasjonale. Hun innrømmer at det er en sterk interesse – Vi lever i større grad et globalt samfunn, så jeg synes det er bra å kunne kombinere det lokale med det internasjonale avslutter Rabås.

 

Legg igjen en kommentar